Tatt av Filmen

Terningkast: 2

Kategori: Action

Med: Jean-Claude Van Damme, Dennis Rodman, Mickey Rourke & Paul Freeman

p

Det hadde holdt lenge med single team!

p

Jack Quinn er en pensjonert antiterror-agent som som bli spurt om å ta et siste oppdrag, å ta knekken på terroristen Stavros. Jack skjønner at han må ta oppdraget for å kvitte seg med gamle demoner. Det som i utgangspunktet skulle være en enkel jobb, blir plutselig komplisert når Stavros har med seg sønnen sin. I en skuddveksling blir Stavros sønn drept, og før Stavros selv slipper unna, sverger han hevn for drapet på sønnen. Etter å ha blitt slått bevisstløs under oppdraget, våkner Jack på en institusjon hvor avskrevne agenter bruker sine evner til å løse terrorproblemer rundt om i verden. Problemet er at ingen kan reise herfra, og Jacks kone får beskjed om at Jack er død. Ikke lenge etter ankomst finner Jack ut at Stavros er ute etter kona hans og deres ufødte barn, og må med hjelp fra våpenhandleren Yaz, finne en vei ut derfra og stoppe Stavros før det er for seint.

p

Filmen er en mesterlig triumf lagd av bransjens største og mest begavede mennesker. Et smart plot som virkelig tester hjernen, komplekse roller som har flere lag enn en løk, og en dialog som sitter som et skudd… eh. 

p

Jean-Claude har aldri vært en karakterskuespiller og gjentar sin faste rolletype. Den belgiske muskelknuta har gitt oss mye lavpanna moro med den rutinen før, men det var før Dennis Rodman kom inn i bildet.

p

Rodman forpester alt rundt seg, og det faktum at han har overlevd en audition er forbi fatteevne og et aldri så lite under.  Det andre underet er at ingen har saksøkt mannen for lidelsen han påfører filmhjerter. Og det tredje underet må vi vente på siden han fremdeles puster og lever, men ting kan tyde på at Rodman fisker etter helgenstatus. Han er rett og slett helt grusom, og fikk sikkert rollen fordi han på dette tidspunktet hadde en viss markedsverdi som fargeklatt. Det merkes at han ikke har noen erfaring med å stå foran et filmkamera og desto mindre erfaring med å levere replikker. Du kan lure på om han mener alvor når han sier: “Offense gets the glory… but defense wins the game.” Han kler seg som en idiot og farger håret som en fjortis, akkurat som han gjør i privatlivet, og stirrer på oss med et tomt ku-blikk ribba for substans. Han er ment å være den kule i filmen, men ser og oppfører seg som en idiot, og ødelegger det som kunne blitt en overkommelig B-film. Mickey Rourke har bevist at han kan langt bedre, og filmen yter han overhodet ikke rettferdighet. Vi glemmer denne for gamle dagers skyld, Mickey.

p

Som en lavmålsfilm med uoppnåelige ambisjoner, får vi store mengder med logiske brister vi kan meske i. Blant annet en fin en hvor Van Damme og Rodman havner i en eksplosjon som ødelegger store deler av Colosseum, men de overlever ved å stå bak (!?) en brusautomat midt i flammehavet. Ingen gjør det bedre. Dybden i lavmålet blir servert med filosofiske linjer som: “You know, men are strong, Jack, but the tiger is stronger.” Herlig.

p

Teknisk er Double Team grei skuring for en B-film å være, men heller ikke noe mer enn grei. Van Damme er som han pleier, og Rodman helt grusom. Sangen som går til slutteksten er for øvrig en ordentlig råtten sak, og hadde sikkert passa bedre i en bulgarsk pornofilm. B-filmen Solo (1996) med Mario Van Peebles var inne på noe, med én hard mann i hovedrollen. Double Team måtte bare tøye strikken… litt for langt.

p

Se heller Bloodsport (1988) eller Universal Soldier (1992) hvis du føler for belgisk muskel. Hold deg unna Rodman!

p

p

Regi: Hark Tsui

Produsenter: Moshe Diamant

Historie: Don Jakoby

Manus: Don Jakoby, Paul Mones

Foto: Peter Pau

Klipp: Jean-Daniel Fernandez-Qundez, Bill Pankow

Musikk: Gary Chang

p

p