D.E.B.S. (2004)
Terningkast: 2
Kategori: Komedie, action
Med: Sara Foster, Jordana Brewster, Meagan Good, Devon Aoki, Jill Ritchie, Geoff Stults, Jimmi Simpson, Holland Taylor & Michael Clarke Duncan
p
Halvhjerta og tam film om lesbiske skolejenter i miniskjørt.
pp
Gjennom en hemmelig kode i SAT-prøvene på amerikanske skoler, blir evnen til å bli spioner målt hos ungdommer. Max, Amy, Janet og Dominique har alle blitt plukket ut som rette kandidater for spionutdanning hvor agentene går under navnet D.E.B.S. (Discipline, Energy, Beauty, Strength). Målet er å redde verden, iført minimal bekledning. Den notorisk onde og beryktede Lucy Diamond er jentenes neste oppdrag. Når Amy, som er D.E.B.S.s glansbilde og stolte ansikt utad, plutselig faller for Lucy, blir oppgaven med å fange henne vanskelig. Amy må enten velge kjærligheten, eller vennskapet med de andre og plikten ovenfor jobben.
p
D.E.B.S. har blitt en billig B-film uten fokus, men hadde de hatt baller til å kjøre denne linja helt ut kunne det blitt en riktig så fresk sak. Det er ment som en parodi på filmer som Charlie’s Angels, men den humoren vi får er halvhjerta og tam. Den tamme tonen sammen med overenkle problemstillinger gjør den egnet for barn, men mye røyking og en del sexvitser ødelegger også det. Med fokus på skolejenter i stramt undertøy og småsexy uniformer som knapt skjuler kjønnshåra, samt kjederøyking, ender det opp som en film for ungdom. Dessverre har brodden blitt fjernet, og filmen blir flat og livløs. Med en regissør som ønsker mer og et studio som kun går halvveis for å få en lavere sensur, så blir det verken fugl eller fisk.
p
Regissør Angela Robinson har kun lagd to kortfilmer tidligere. Den første, Chickula: Teenage Vampire (1995), handler om en lesbisk vampyr, og den andre, D.E.B.S. (2003), er kortfilmversjonen av denne. Også denne langfilmversjonen av hennes hjertebarn legger hele fokus på et lesbisk kjærlighetsforhold. Det er i utgangspunktet uproblematisk, men når resten av historien blir glemt blir filmen bare et dårlig forsøk på å fronte homofili, og en mulig lesbisk regissør som ønsker å filme spretne sneller for egen fornøyelse.
p
Filmen handler i grove trekk om superterroristen Lucy som kun prøver å komme ned i trusa på den blonde D.E.B.S.’en, mens terroren og dævelskapen hennes er en deltidsjobb. Kortfilmen er sikkert mye bedre, men når 10 minutters handling skal strekkes over halvannen time blir det tynt. Det holder ikke med scener hvor skolejenter i miniskjørt går opp lange trapper, med en kameravinkel som filmer dem bakfra og under. De som liker sånt får akkurat ikke se det de kanskje venter på. Tanken er god, filmen er ikke det. Men sjansen er god for at filmen er stor i Japan. Gigantisk i Japan!
p
En hel hurv B-skuespillere klarer ikke å tilføre filmen nok glimt i øyet, men de fleste får allikevel ståkarakter. Med ett unntak. Devon Aoki oser kalkun og er rett og slett helt fullstendig grusom som kjederøykende jentespion. Michael Clark Duncan har tidligere vært strålende i The Green Mile (1999), og har langt mer tyngde enn filmen fortjener.
p
Siden humor er personavhengig, kan enkelte ha litt utbytte av D.E.B.S. Men det er ikke til å komme fra at filmen er en personlig egotripp fra en regissør som mangler visjon og evnen til å holde fokus, og har for øvrig har et tempo som minner om Days of Our Lives. Får jentene hverandre, og blir verden en bedre plass!? Å herregud, vi håper det!
p
p
Regi: Angela Robinson
Produsenter: Jasmine Kosovic, Andrea Sperling
Historie: Angela Robinson
Foto: M. David Mullen
Klipp: Angela Robinson
Musikk: Steven M. Stern
p
p

Si din mening