Tatt av Filmen

Terningkast: 3

Kategori: Action, sci-fi

Med: Dolph Lundgren, Brian Benben, Betsy Brantley, Matthias Hues, Jay Bilas, Jim Haynie, David Ackroyd

p

Jeg kommer i fred, så ikke bry deg om metallgjenstanden jeg stikker i hjernen din.

p

Politimannen Jack Caine er på et oppdrag hvor målet er å ta en større doplanger. Under oppdraget går det rett til helvete, og Jacks partner blir drept. Når Jack rekker å komme partneren til unnsetning har både partneren og alle doplangerne blitt drept, og dopet har blitt borte. Jack er en purk uten særlig interesse av å følge regler, og bestemmer seg for å etterforske saken. Han får en ny partner i FBI-agenten og paragrafrytteren Laurence Smith. Når de skjønner hva som ble brukt til å drepe langerne, skjønner de også at noe utenomjordisk og svært farlig er ansvarlig for drapene. Nye offer dukker opp, alle sammen fulle av heroin, og alle med identiske sår i panna. Jack og hans nye partner må sette en stopper for gjerningsmannen før han dreper flere.

p

I USA og resten av Nord-Amerika fikk Dark Angel navnet ”I Come In Peace” fordi det var allerede var en film som het Dark Angel. I resten av verden kom den ut som Dark Angel.

p

Craig R. Baxley er tidligere stuntmann og stuntkoordinator, og Dark Angel er kun hans andre film som regissør. Action Jackson (1988) var den første. Historien i filmen er langt der ute og ligger i kategorien “tøye strikken vel langt”, så Baxley legger kun vekt på action og kaos. Like greit. Til å være en billigsak er pengene godt fordelt, og det vil si på pyroeffekter som gir oss overraskende mye smell. Skurken har for øvrig en heftig pistol som virkelig kan spytte kuler, men når resten av filmen er litt under par fungerer våpenet mest som en kuriositet. Men med B-film gjelder det å finne gleder i de små tingene.

p

Skuespillet er generelt ustabilt, men helt ok for en lettvekter. Dolph er i godt humør, og du ser at han ikke tar det veldig seriøst. Han er alltid best når han kan drepe litt, og det gjør han lystig i vei. For å sette tonen, planter han ei kule i panna på den første skurken han kommer over, bare for å vise hvor tøff han er. Ja, Dolph er tøff osv…

p

Til å være en lavbudsjettfilm i 80-talls forpakning er den langt ifra det verste du kan se, men med litt dårlige produksjonsverdier som minner om en TV-film, passer den best for fansen. Oppbyggingen av historien er dusinvare, men blir spritet opp av humor, mye eksplosjoner og en del artige drap med litt grafisk gørr og en sci-fi vri på det hele. Musikken er for øvrig av Jan Hammer, som stod bak musikken de første sesongene i Miami Vice.

p

Dolph prøvde i denne perioden å bli en action-mann så godt han kunne, men når konkurransen bestod av en østerriksk bauta med ekspertise i å knekke nakker (Arnold), Ronald Reagans favoritt som posterboy (Stallone), samt en av filmhistoriens hardeste menn (Chuck), var ikke dette her det aller beste forsøket. Dark Angel er mer teknisk profesjonell enn flere av Arnolds 80-talls filmer, men en blond svenske har ikke den samme tilstedeværelsen som Mr. Olympia x 7. Se heller Predator (1987) med Arnold, eller Rocky IV (1985) hvis du absolutt må ha noe svenskt. Eller reis til Svinesund.

p

p

Regi: Craig R. Baxley

Produsenter: Jeff Young

Manus: Jonathan Tydor, Leonard Maas Jr.

Foto: Mark Irwin

Klipp: Mark Helfrich

Musikk: Jan Hammer

p

p