Tatt av Filmen

Terningkast: 3

Kategori: Thriller

Med: Johnny Depp, Frank Langella, Lena Olin & Emmanuelle Seigner

p

Uinspirert okkultisme.

p

Forretningsmannen Boris Balkan er besatt av okkulte bøker om djevelen, og eier ett av totalt tre eksisterende eksemplar av boka ”The Nine Gates of the Kingdom of Shadows”, som sies å ha blitt skrevet i samarbeid med djevelen selv. En bok som kan gi eieren ufattelige krefter dersom den blir brukt riktig. Dean Corso er en sleip jækel som skaffer og selger sjeldne og dyre bøker, og blir bedt om å finne de to andre eksemplarene for å bekrefte av at Balkans bok er ekte. Det er derimot mange som er ute etter de tre bøkene, og jakten blir langt ifra like enkel som Corso hadde sett for seg.

p

Polanski er åpenbart godt fornøyd med å lage film i Europa; se bare hva Johnny har i kjeften på coveret, og gjennom mesteparten av filmen forøvrig. Et aldri så lite ”fuck you” til det puritanske landet han engang måtte rømme fra, ”ja, jeg koser meg her dere, lager det jeg vil, hei så lenge”. Og det er nettopp det han gjør. Han er nå i en posisjon hvor han kan lage akkurat de filmene han vil, og da for kunstens skyld, som for han er prosessen med å lage en virkelig film på den måten han ser det, og ikke nødvendigvis storslagen underholdning med overtydeligheter som skal gli ned uten motstand hos et større publikum. Det er ikke dermed sagt at stor underholdning bestandig er det som trenger å være målet.

p

Filmen er basert på boka ”El Club Dumas” av Arturo Pérez-Reverte, og Polanski har en fin tilnærming til historien med sin rolige regi. Problemet er ofte at noe som er godt skrevet, ikke alltid vises like lett på film uten at historien mister mye i overføringen mellom mediene. Dersom mye i boka er sagt i personenes hoder i form av tanker og/eller holdninger, kan dette bli vanskelig å vise på film. Polanski kunne tatt i bruk et kommersielt virkemiddel som en fortellerstemme for å guide oss gjennom, men viser respekt for publikums intelligens og lar oss finne ut av ting selv. I dette tilfellet blir filmens tvist litt vel finurlig til at en alminnelig ape skjønner det, ikke fordi vi nødvendigvis er stokk dumme, men fordi det blir vektlagt i veldig liten grad i siste halvdel av filmen. Tegnene er der underveis, så etter å ha sett filmen én gang, har den langt mer å by på når du ser den for andre gang og er klar over tvisten.

p

Hovedpersonene blir også i stor grad sett utenfra. Depp gjør en brukbar innsats, men sliter med å formidle sin motivasjon for å gjøre nettopp det han gjør. Vi kommer derfor aldri under huden på verken Depp eller noen av de andre hovedpersonene, noe som er nødvendig siden alle karakterene og tonen i filmen er dødsseriøs. Det blir en ubegrunnet jakt etter en livsfarlig bok, og ingen viser snev av fornuft eller backer ut når folk rundt dem, venner inkludert, dør. Jeg har en mistanke om at boka forklarer dette bedre, men den har tross alt mer tid på seg til å fortelle og forklare, og ikke et filmstudio og et hastverkspreget publikum å tilfredsstille. Mange Depp-fans ble sikkert skuffa, og Depp har selv sagt han ikke var helt fornøyd med filmen, så resultatet har åpenbart blitt annerledes enn hva som var forventet. Vi hadde også trengt litt mer kjøtt på beinet.

p

Godt håndverk, men for uinspirert og tørt. Vi vet at Polanski kan bedre enn det her, og da er det lov å stille strengere krav. Se heller Rosemary’s Baby (1968) hvis du ønsker demonisk dævelskap i regi av Polanski.

p

p

Regi: Roman Polanski

Produsent: Roman Polanski

Historie: basert på Arturo Pérez-Revertes bok, “El Club Dumas”.

Manus: John Brownjohn, Enrique Urbizu, Roman Polanski

Foto: Darius Khondji

Klipp: Hervé de Luze

Musikk: Wojciech Kilar

p

p