Tatt av Filmen

Terningkast: 3

Kategori: Action

Med: Chuck Norris, M. Emmet Walsh, David Tress, Lenore Kasdorf, James Hong

p

Leading hand sanitizers claim they can kill 99.9 percent of all germs. Chuck Norris can kill 100 percent of whatever the fuck he wants.

p

Oberst James Braddock som selv er tidligere krigsfange, reiser med en delegasjon til Vietnam for å forhandle om løslatelsen av gjenglemte krigsfanger. Når dette ikke fører fram begynner Braddock å undersøke saken på egenhånd. Han møter motstand, lager bråk, og blir kastet ut av Vietnam. Braddock bryr seg fint lite om det. Han sniker seg inn i Thailand, skaffer seg hjelp av en militærkompis, og tar turen strake veien tilbake til Vietnam, denne gangen svært tungt bevæpnet. Krigsfangene SKAL løslates. Nå må han gjøre det selv.

p

The Cannon Group med produsentene Menahem Golan og Yoram Globus, stod bak svært mange av B-voldsfilmene som kom på 80-tallet. De spydde dem ut i en helvetes fart, og resultatet ble deretter når kvantitet kom foran kvalitet. Missing in Action er en av de mer kjente, og etter at USA tapte krigen i Vietnam hadde filmer av denne typen et stort publikum i USA. Det er den første filmen Golan/Globus gjør med 80-tallets hardeste mann, Chuck Norris. For de som bryr seg fint lite om skuespill, historie, realisme og sannsynlighet, kommer sikkert til å ha en helaften med noen av disse filmene, spesielt Missing in Action. Filmen eier overhodet ikke restriksjoner, så ikke forvent noe som helst bortsett fra en enormt steinhard og tøff Chuck Norris, men det er tross alt derfor vi liker mannen.

p

Å reise tilbake til Vietnam kun for å få mulighet til å hevne seg litt ved å oppgi krigsfanger som årsak, kan virke som en smålig amerikansk holdning, og viser oss et folk som nekter å innrømme at de tapte. Vietnameserne er fremdeles slemme mange år etter at krigen tok slutt, og fortjener å dø på en brutal måte av utlendinger i sitt eget land. Filmen blei selvfølgelig en stor hit i USA. Missing in Action bør allikevel ikke tas for alvorlig, og heller nytes av fansen for det som er hele poenget med filmen, nemlig en opplagt og voldsomt mandig mann i hovedrollen. Det skal være sagt at amerikanske soldater satt i fangenskap i Vietnam mange år etter at krigen tok slutt, men dette er ikke å gi dem den respekten de fortjener. Den svulstige slutten forteller deg nettopp hvor seriøs filmen er, og du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ha ledd deg gjennom store deler av den.

p

Musikk, foto og klipp bør ikke vurderes for høytidelig i en sånn film, men alt dette er allikevel helt på det jevne (ev. ujevne, kommer an på øyet som ser) for en 80-talls rull. Filmen bør kun ses for Chuck, eller for å pleie en fascinasjon for våpenbruk. Chuck rydder skauen egenhendig for Charlie’er kun fordi han er kledd i svart, og høyre og venstre neve er like altomfattende ødeleggende som atomvåpen. Scenen hvor han kommer opp av vannet med en mitraljøse og peprer alt rundt seg mens ansiktsuttrykket er steinhardt hele tida, er simpelthen helt fantastisk. Og det hele er i slow motion. I ettertid kan filmen gi nye seere en følelse av parodi, men husk at filmen er lagd i blodig alvor i et tiår hvor pannebånd var forbeholdt de aller tøffeste. Chuck styler ikke håret, han drikker ikke fra glass, han verken synger eller danser, og han håndhilser faen ikke på kommunister. Med unntak av panserbrytende ammunisjon, er Chuck det hardeste som kom ut av 80-tallet, og det får han virkelig demonstrert her. Jean-Claude Van Damme opptrer som stuntmann, men dette var flere år før Jean-Claude ble actionmann, i en tid hvor Chuck var konge.

p

Det er til de grader en herlig film for fansen, og må ikke forveksles med noe som helst annet. Topp underholdning for de som liker sånt, alle andre bør la være. Chuck starter sin tid som action-regent.

p

p

Regi: Joseph Zito

Produsenter: Menahem Golam, Yoram Globus

Historie: John Crowther, Lance Hool (karakterer skapt av Arthur Silver, Larry Levinson, Steve Bing)

Manus: James Bruner

Foto: João Fernandes

Klipp: Joel Goodman

Musikk: Jay Chattaway

p

p