Tatt av Filmen

Det er stor grunn til å glede seg til å gå på kino i 2009. Det er noen virkelige perler, en del solide oppfølgere, og mange outsidere. 2009 ser ut til å bli et mer interessant filmår enn det 2008 var.

p

James Cameron har ikke lagd film siden Titanic (1997), rett og slett fordi han mente det var på tide å flytte grensene litt, og ta filmskapning et hakk videre. Han har brukt nesten 10 år på å lage 3-D teknologi for å unngå at hans forsøk skal ende opp som en av de heller mislykkede 3-D filmene som kom på 80-tallet. Alle som vet noe om Cameron vet også at han krever sykelig perfeksjon på det tekniske, og når han også går tilbake til sci-fi sjangeren, blir det garantert stort. Tanken på en slags Aliens (1986) i 3-D, gir frysninger.

p

Michael Mann lager bare god film, men har en stil ikke alle aksepterer. På tross av fire gode filmer etter Heat (1995), er det nettopp Heat alle forbinder med Mann. Forhåndsryktene skal ha det til at Public Enemies, som har premiere til sommeren en gang, ligner veldig på Heat i stilen, og mange snakker allerede om et mesterverk. Forventningene kunne ikke vært høyere. For å vinne mer fans enn tidligere, har han hentet inn Johnny Depp og Christian Bale.

p

Tarantino går til krigen med et ondskapsfullt blikk, Mel Gibson er tilbake foran kamera og et visst ekorn har fremdeles tvangstanker om nøtta si. Det blir mye tegneserie adapsjoner, veldig mye effektfilm, og noen råsterke dramaer som kommer til å gjøre neste års Oscar-utdeling vanskelig. Samt en hemningsløs østerriker som kommer til å sette spor.

p

Her er filmer som bør være noe å se frem til:

p

Public Enemies - Michael Mann bruker formelen fra Heat, med Johnny Depp som John Dillinger i en gangsterhistorie under depresjonen. Denne blir stor.

p

Inglourious Basterds - Tarantino kommer sikkert til å sørge for at hundretusenvis av tyskere setter kaffen i vrangstrupen. Bare tanken på at han skal bruke en hel film på å knerte nazister, gjør at vi smiler lystig mens vi kveler en selunge. Neida, men smått ondskapsfullt og i overkant friskt blir det, uten tvil. Herlig!

p

The Wrestler - Mickey Rourke finner seg selv på alle måter i Darren Aronofskys film. En sliten manns tanker, i wrestlingens svar på Rocky.

p

X-Men Origins: Wolverine - Hugh Jackman er tilbake som brutal jerv, og isteden for å leie lanke med venner i trikot, får vi nå en overdose med Wolverine.

p

Defiance - Regissør Edward Zwick har en trang til å lage episke filmer med historisk tilsnitt, og henter inn Daniel Craig for å redde jøder fra Holocaust.

p

Watchmen - Zack Snyder har overhodet ikke restriksjoner i sine visjoner, og med en intelligent historie som han har med denne, må det bli bra. Warner Bros og Fox bør bli enige om en distribusjonsplan kjapt, og ikke våge å kødde med premieredatoen.

p

State of Play - Hvis Kevin Macdonald nærmer seg det han gjorde med The Last King of Scotland (2006), så vil et ensemble med Russell Crowe, Helen Mirren, Ben Affleck, Rachel McAdams, Jason Bateman, Robin Wright Penn og Jeff Daniels, bli tett og bra underholdning med hjerne.

p

The Soloist - Et drama som før det har hatt premiere, allerede blir regnet som aktuell for Oscar i 2010. Robert Downey Jr. og Jamie Foxx i storform kan umulig slå feil, og hvis filmen holder seg unna sentimentalitet og klisjé, så kan spådommene være veldig sanne.

p

Angels & Demons - Et mer geografisk begrenset handlings område, gjør at denne bør bli mer intens enn The Da Vinci Code (2006). Produsentene har innrømmet at Da Vinci var for selvhøytidelig og noe langsom, og har lovet mer trøkk. Tom Hanks har også fått en liten make-over, og blir ikke så gammelmodig som forrige gang. På sitt beste er regissør Ron Howard veldig god.

p

Bruno: Delicious Journeys Through America for the Purpose of Making Heterosexual Males Visibly Uncomfortable in the Presence of a Gay Foreigner in a Mesh T-Shirt - Sasha Baron Cohen kommer garantert til å fyre av mye krutt for saken, og kommer helt sikkert til å gi homofobene nerveproblemer og stor grunn til å se seg over skuldra, i det som fort kan bli årets komedie.

p

Terminator: Salvation - James Cameron forlot skuta etter de to første, og den tredje var en stor skuffelse med for mange “plastic fantastic” element for å fri til et yngre publikum. Det er liten trøst i at McG har overtatt roret etter Jonathan Mostow på denne fjerde filmen, men teaserne lover bra. Produsentene må bare huske at det var dommedagsfølelsen som gjorde disse filmene store. Produsentene er på sin side så sikre på suksess, at de allerede planlegger den femte.

p

Transformers: Revenge of the Fallen - Michael Bay gjør det eneste han kan virkelig godt, nemlig å ødelegge ting. Andre runde med roboter som slåss, kan veldig fort bli verdensrekord i destruksjon. Det holder lenge.

p

Ice Age: Dawn of the Dinosaurs - Hvis tredje runde med seiglivede utdødde dyr fokuserer mer på ekorn med nøtte-fetisj, og mindre på trøtte mammuter, kan hele familien kose seg i kinosalen.

p

2012 - Roland Emmerich har fremdeles ikke vært hos psykolog, og skal derfor nok en gang ødelegge jorda. Vi tilgir han for det, hvis han gjør det på en herlig frisk men brutal måte, og bytter ut den pompøse stormannsgalskapen med fortellerlyst.

p

Harry Potter and the Half-Blood Prince - Potter-filmene blir mørkere og mørkere, og vokser i takt med fansen. Mest sannsynlig en av årets eventyrfilmer.

p

The Wolf Man - Joe Johnston lager stort sett glatte eventyrfilmer, og Universal Studios har de siste årene voldtatt alle sine ikoniske monster ved å la Stephen Sommers håndtere dem. Det høres ut som en dårlig kombinasjon. Men hvis alle finner tonen, gjør det litt mindre kunstpreget enn Coppolas Dracula (1992), og langt mer seriøst enn Van Helsing (2004), kan vi fort få en grim ulvemann med store holdningsproblemer. Det kan funke, men dette blir en outsider.

p

Avatar - James Cameron skal nok en gang overgå alt og alle, og har brukt nesten 10 år på utvikle 3-D teknologi for å klare nettopp det. Hvis det går som planlagt, snakker vi om en aldri så liten filmrevolusjon på samme nivå som overgangen fra sort/hvitt til farger. At han går tilbake til sci-fi sjangeren lover godt. Denne kan bli stor på mange måter.

p

Shutter Island - Scorsese lager ikke dårlig film, punktum!  Leo DiCaprio er med igjen.

p

Edge of Darkness - Martin Campbell viste hva han er god for med Casino Royale (2006), og Mel Gibson går for comeback foran kamera. Historien høres ut som en mer voksen utgave av Conspiracy Theory (1997). Dyktige folk lager som regel god film.

p

Sherlock Holmes - Guy Ritchie har kvitta seg med ei viss dame i panikkalderen, og har endelig tid til å lage god film igjen. Robert Downey Jr. som kokainavhengig detektiv (ingen kan skylde på manglende selvironi hos den mannen), og Jude Law som assistent.

p

p